Om livet med schapendoespelsen!

Schapendoes betyr "sauebikkje" rett oversatt fra Nederlandsk. Det ligger i kortene da at en schappe ikke skal være så nystriglet og er absolutt ingen jålehund!! Men; om en ønsker seg en schapendoes så er det greit å snakke om pels. Det er en "hårete" rase, og pelsarbeidet kan være greit å ha tenkt på før man skaffer seg en schapendoes. Noen eiere sverger til å klippe hunden, og det må man få lov til. Det er forståelig at noen gjør det, men selv synes vi pelsen er en del av det som gjør en schappe fin. Om man ønsker å ha hunden på utstilling må pelsen "være på".

Et spørsmål vi ofte får høre er; "Oj! Det var mye pels! Er det mye jobb med den?" Svaret er "JA!". Men det er ikke alltid selve pelsen som er jobben. Sand, grus, rusk og rask fra skogsturen, gjørme fra badet i myrhullet og snø kan innimellom skape mer jobb enn selve pelsen. Det er jo innlysende at en stor pels medfører en del jobb. Pelsen skal være stort sett flokefri, den skal være relativt ren og den skal ikke lukte stygt. Her er det vel den enkeltes nese som avgjør 😉. Allerede fra valpen er liten er det lurt å trene inn at valpen håndteres og at det å stelle pels, tenner og klør er en hyggelig ting å gjøre. Det gjør også veterinærbesøk enklere om hunden er trygg på å bli håndtert.                         

Saga og 1-årspelsen.

Hos en liten valp vil pelsen være relativt kort, glatt og myk. Så vokser pelsen i takt med hunden. Man sier gjerne at pelsen har ulike faser før den stabiliserer seg når hunden er rundt to år.

Bildet her viser Saga som ettåring. Pelsen var enormt tykk, og var nesten umulig å holde flokefri. Denne perioden innebar MYE pelsarbeid, og en stund var saksen faretruende nært pelsen.... Vi slapp heldigvis det, men dersom en ikke gjør en skikkelig børsting ett par gang i uka denne perioden så kan man risikere at flokene blir så store at man må ty til saksen. 

Nå skal det sies at schapendoespelsen kommer i flere varianter. Det er ikke alle som har denne svære pelsen som Saga har. Vår forrige tispe, Aira, hadde en mye mindre og mykere pels. 

Saga og voksenpelsen

Heldigvis får den voksne hunden også den voksne pelsen! Nå som voksen dame har pelsen hennes blitt mye enklere å holde i god skikk. Pelsen ble gradvis enklere og enklere fram til hun sto fram med voksenpelsen som to-åring. En skikkelig gjennombørsting ca hver 2 -3 uke holder henne stort sett flokefri. Vi sitter gjerne på gulvet for å stelle pels og klør, vi koser, klipper, børster og spanderer godbiter. Samtidig som pelsen blir stelt, så kan vi benytte anledningen til å gå over hele hunden og se etter sår, kuler eller hevelser, flått osv.

Se gjerne over potene når klørne klippes. Potene kan bli tørre og såre, det kan oppstå sprekker eller det kan sette seg flis el.l. Vi bruker å klippe pelsen som vokser mellom putene i labben. Da fester det seg mindre snø og skitt.  

Snø!!

En typisk schapendoes ELSKER snø! Det medfører gjerne sneklumper som henger fast i pelsen, og det kan være smart å bruke en kondomdress for å unngå disse. Videre kan det også lønne seg å ha potesokker om sneen er veldig kram eller at det er skaresne og potene lett blir såre. Noen sverger til potesalve, det kan være greit å prøve ut hva som passer.